Det var helt annerledes den gangen. Vi hadde julegateåpninger hvor alle butikker, ofte en fredag kl. 1600 viste frem årets julevinduer samtidig. Alle butikkvinduer ble tildekket med gråpapir uker i forkant og fjernet denne dagen. det var en spenning og forventning til starten på adventstiden og de travle tider mot den store høytiden. Litt slik som du der på julefilmer. Jeg har ikke tall på alle timer hvor jeg krabbet rundt innimellom ski,staver,skøyter,sparker og esker av julepynt som skulle settes sammen til et så reelt sceneri som mulig.
Vi laget julenisser og glade barn for hånd ved å stappe fyll inni klærne fra årets kolleksjon som vi så formet til små alver,nisser og barn og bøyde de inn i alle mulige stillinger.Her brukte vi sterk ståltråd, fiskescene og tau. Slik laget vi ett "levende" tema i vinduene med barn som satt eller sto på spark, gikk på ski og nisser som gjemte seg bak sekker og skigarder.
Nattesøvn ble det lite av. Ofte var det like enkelt å krølle seg sammen ett sted i butikken i håp om iallefall noen timers skjønnhetssøvn.... vel - det lyktes velegentlig aldri
Gatene var fulle av glade og forventningsfulle ansikter, det luktet gløgg og pepperkaker og det lokale koret sang oss inn i tenningen av årets Julegran. Om snøen lavet ned kunne det ikke bli bedre - Starten på nedtellingen til den store dagen var igang.
Det å kunne få gleden av å lage Jul for så mange mennensker, har gjort meg ydmyk gitt meg en enormt stor glede, og minnene er mange.
Jeg har pyntet på kirkegårder, laget dørdekorasjoner, pyntet bord, hoteller Cruise skip og ikke minst laget juledekorasjoner og kort.
Restaurantene åpnet julebordssessongen 5.november.Ukene før åpning måtte jeg jobbe på nettene etter at gjestene var gått hjem, servitørene hadde ryddet alle bordene og roen hadde senket seg. Da ramlet jeg og mine medhjelpere inn og snudde alt på hodet.
De mest utfordrende restaurantene var Color Line sine Ala Carte og Buffet restauranter. Her hadde jeg flere nasjoner å ta hensyn til.Men jeg elsker en utfordring så blandingen av Dansk, Tysk og Norske tradisjoner ble forent og samlet til en Jul.PÅ dene ene restauranten var det 30 meter sammenhengende dekor. Vi håndlaget mus i sernitt leire, vi laget engler og stjerner og ikke minst skar vi ut Rudolf the reindeer i stor størrelse, malte den og sydde seletøy i skinn. Rudolfene trakk gamle spisssleder fylt med frukt og sjokolade.
Jeg elsket møte mellom mennesker og hvordan vi som helt ukjente skapte minner og historier jeg aldri glemmer. Jeg husker spesielt gavene jeg laget for en familie på seks etter bestilling fra en veldig høytidelig og forventningsfull liten gutt på nesten 8 år. Han hadde en gullmynt som betaling. Det er vel ikke akkurat det mest økonomiske jeg har gjort, men å se stolheten og ikke minst forventningen til denne lille gutten når han trasket ut i vinterkulda med en striesekk full av gaver - det glemmer jeg aldri.
Jeg glemmer heller aldri da jeg rett før stengetid på julaften fikk besøk av en stadselig herreman. Han hadde sorte og hvite kalesjer, mørke grå bukser med press. Beige brun frakk med hatt og skjerf i halsen. Han kom spaserende med en sort spaserstokk med sølvåndtak.
Sporene etter en meget pen ung mann var tydelige og han fikk den trøtte og slitne meg til å våkne opp litt.
Han var forelsket igjen etter mange år som enkemann og var på vei til sine unge kjæreste på 82 år. Han ønsket seg noe spesiellt. Jeg hadde en gammel lenestol stående ved ett stort juletre hvor han satte seg å drakk kaffe og fikk mors hjemmebakte pepperkaker mens han fortalte om sitt liv.
Forventningen denne gjentlemannen hadde når han timer senere gikk ut i kulda med en gråpapirpose pyntet med med julens blomster, var ikke ulik den lille gutten noen dager tidligere. Det skilte ett levd liv mellom disse to,men forventningen og gleden var den samme. Møte med disse gutta vil alltid bli ett minne som dukker frem hos meg på denne tiden av året.
Jeg rakk ikke hjem til jul denne dagen ,men som min mor sa: "Du har laget julen spesiell for disse menneskene Anne Ma, og det er det som er det viktigste. Det er vel egentlig det vi trenger julen til - å gjøre noe fint for andre. Vi ser deg i morgen".
Så når julaften ringtes inn og etter noen timers søvn og litt mat, fylte jeg bilen meg god julemusikk og setter kursen hjemover.
I yttergangen ved hovedinngangen laget jeg et vennetre kun for mine venner. Der lå gavene deres under treet og jeg håper jeg greide skape den liten forventning.
Vennetreet ble til i verkstedet mitt for 23 år siden. I mangel på ett sted å sette fra meg pakker som skulle hentes av kunder ble de satt under en stor palme som etter noen dager fikk litt pynt og lys. Året etter ble det julegran og en ny tradisjon var skapt.
I likhet med den gamle gentlemannen er det utallelige venner og kunder som har latt roen senket seg akkurat der.
som passe inn. På samme måte som vi laget trær i butikkvinduer.
Julen er den tiden på året hvor jeg lader opp. Kansje skyldes det all magien. Da blir jeg som barn igjen. Jeg håper aldri jeg slutter å være barnet i meg og få tårer i øynene av en liten juleengel som pakkes opp,slik den er blitt over generasjoner.
De første årene jeg bodde i den gamle Prestegården hadde jeg juleverksted på det gamle loftet. Med hjemmelaget gløgg og pepperkaker servert av barn kledt som alver og nisser. Vi hadde fjøslykter hengende fra taket og gammel peisovn. Jeg hadde lagt reinskinn i gamle kuskeseter og store tørre kubber fungerte som små bord. Her satt folk samlet og fortalte julehistorier. her fikk de ett avbrekk i hverdagen og de utfordringer de måtte ha. Det kom besteforeldre med barnebarna som laget gaver de fikk pakket inn med pent papir og håndlagede lapper på.
Jeg har også fylt huset med de som er alene i julen og som ofte blir litt glemt.
Jeg skrev dette blogginnlegget få dager før Julaften. Jeg skulle ikke feire Jul i år. Jeg skulle dra bort. Hvor vet jeg ikke enda. Det eneste jeg vet er at jeg skulle dra. Og vet du - det er så trist.Den tomheten jeg har i meg kan nesten høres. Det å være 54 år og husløs er så tungt.
Å vet du? Det er så flaut. Og at det som er tyngst er å ikke bli trodd. Jeg ble nylig fortalt at jeg har missforstått og ikke har prøvd hardt nok å skaffe ny bolig. At jeg ikke kan sette mine venner i en slik situasjon at de må ta vare på meg.At de av mine venner som har hjulpet meg ikke har hatt noe valg - fordi jeg er husløs setter jeg de i en vanskelig situasjon.
Mine utallelige reinsdyr må frem i julen
Nå spilte skjebnen meg ett puss og jeg greide ikke kjøre - jeg er for svimmel. Så jeg sjekket inn julen til venner og fikk noen fine dager allikevel.
Men julegleden og gode opplevelsen julen alltid har vært for meg - er totalt fraværende.I`ts the seasson for believing. Og det er akkurat det jeg prøver å gjøre. Jeg tror at alt blir bedre. Det kan bare gå en vei og det er opp. Om få dager er det nyttårsaften og vi står alle overnfor ett nytt veiskille. Blanke ark med fargestifter tel.
Alle bildene er fra tidligere Julehus.
I år er alt lagret i Conteiner.
