Krekling

krekling

Foto: Fra Pæska - Alta i det fjerne 

Høsten er den fineste tiden på året og selv om kalenderen bare viser midten av august har vi fått høstdrag i luften.

Den fuktige disen på kvelden som legger seg som ett slør øver landskapet. Det er fuktig i gresset men ikke vått.  Da frister det å komme seg opp i fjellheimen.

Kaffe på kanna og fyrstekake fra fryseren. Kald drikke og en ekstra jakke i sekken.

Det er etter middagstid og 3 lykkelige og forventningsfulle hunder, Tove og jeg vender bygda ryggen og nesa innover fjellet.

I dag kom vi ikke veldig langt, og Lita og Auma hadde tydelig språk om det var IKKE dette de hadde "signed up for". Det er det som er så deilig med en kveldstur ut i fjellheimen. Planene er å være uten planer og da endres planene etter hva som skjer.

Faktasjekk eller ikke - Krøkebær og krekling er samme bær 

I dag skjedde dette - svart teppe av krøkebær. Det formelig bugner av bær i fjellet. Bærplukker og bøtter er selvsagt godt bevart i heimen hos Tove og i en eller annen pappeske hos meg. Men vi hadde flittige hjelpere.

Auma er ivrig bærplukker 

Da jeg kom til Alta for 18 år siden. Hjelpe meg det er mange år siden. så ble jeg høytidelig fortalt om dette undereværk av et bær som fantes på fjellet på høsten - Krøkebær. Denne skulle bidra til forkjølelsesfri vinter, bedre helse og kurere stort sett det meste. Da jeg fortalte om noe lignende som het krekling ble jeg bortfeid og fortalt at nå var jeg nordpå så denne fantes nok ikke hos dere søringer.

Google var ikke vanlig den gangen så faktasjekk ble det ikke.
Det tok 8 år før jeg selv kunne komme meg ut i fjellet. Jeg hadde frem til da stort sett her nordpå, kun sett krøkebær i saftform. 

Siden jeg var liten og trasket mine mange mil i Valdresfjellet, har jeg tygget og spyttet litersvis med denne sorte energibombe.

Man får faktisk ny energi av å spise denne og den har flere ganger berget meg i fjellet. Når jeg som ung og verdensvant bare skulle en kjapp løpetur med hundene på fjellet. Men endte opp med flere timers treningstur  uten mat eller drikke, da var krøkebær gull verdt.

Så budskapet er - neste gang du er ute i fjellet, se etter kreklingen.

Ikke bare smaker de godt, de er også proppfulle av antioksidanter.

                                                          Saften blir frisk og god, nesten helt svart. Sort Gull 
Om vi sammenligner krekling med andre skogsbær er krekling svært lite brukt i Norge. I nord Amerika og av eskimoene på Grønland er de mer vanlig. 

Bærene plukkes normalt på høsten, men fordi de har selvkonserverende egenskaper kan man finne bær når snøen smelter på våren. Storfugl lever av krekling gjennom vinteren, og graver de frem fra snøen.
Både blomsten og bærene kan du lage både likør og snaps av. I valdres lagde de også treak av saften.
Treak er en karamelllignende godteri.Det er litt av en energibombe, og lurt å alltid ha i sekken.
Jeg husker de gamle budeiene på fjellet i Valdres, de brukte kreklingriset til å lage både sopelimer og skrubber av. De kokte bær å laget blekk, samtidig brukte de både bærene og bladene til å lage farger av. De tryllet frem de mest utrolige nyanser fra rødt til sort,og brukte fargene bla til å farge fiskegarn.

Jeg plukker masse krekling gjennom hele høsten og lager kreklingsaft. Best liker jeg rå saft. Den er litt stram i smaken så om du er litt pysete er det lurt å blande inn litt sukker.

Her er er oppskrift på den litt søtere Kreklingsaften 

                                            

                                                              1 kg                krekling 

                                                              15 gr.              sitronsyre

                                                              7 dl                 vann

                                                              3 dl                 farin (pr 1 liter saft) 

Knus kreklingen og ha over kokt, kaldt vann og sitronsyre, dekk til og sett kjølig i ett til to døgn før du siler det. kreklingsaften er sterk i fargen og fester seg på klær mm. Så obs obs. Hell massen i ett sileklede og la saften renne godt av. Mål opp saftmengden og tilsett sukker. Rør godt så alt sukkeret løser seg opp.

Jeg skummer av før jeg helle saften på plastflasker. Saften har liten holdbarhet så jeg oppbevarer i fryser.  Jeg drikker litt hver morgen som en type shots. Det er godt som saft også, gjerne blandet med blåbær.

Alt skallet som blir til overs tørker jeg i ovnen på 50 grader til de er knusktørre. Verdens beste te.

Så disse stråene også. Det en type starr strå, og de flotte sorte frøene viser seg å være en slags soppsykdom. Jaja men vakkert var det.

Håper du lar deg inspirere og kommer deg ut i skogen eller fjellet etter det sorte gullet. 
Husk kaffen. God tur.

kilde: Urtekildens Planteleksikon