Deg meg eller
oss alle
Tidligere tror jeg jeg
ville blitt skikkelig irritert, eller jeg tror vel ikke – jeg vet.
Jeg er på en liten
handletur i glasshuset i Bodø. Glasshuset ett lite kjøpesenter midt
i sentrum med ett glasstak over den gamle handlegata. For å komme
ned fra 1. til underetasje er det for meg 2 alternativer. Kjøre ut av
senteret – gjennom glassgata – ut av glassgata og rundt kvartalet
for så å kjøre inn igjen i senteret en etasje lengre ned, passere
heisen på vei inn i matbutikken som jeg skulle til.
Frisk luft er alltid sunt,
men akkurat nå er det ikke frisk luft men mat jeg trenger så jeg
velger alternativ 2 – Heisen.
Heisen står mellom 2
rulletrapper som er få meter fra hverandre. Det er også en svingtrapp som kommer opp mellom heisen og rulletrapp.
Det er jeg ikke alene om.
Foran heisen står det 2 unge mødre med hver sin barnevogn og 10
«assistenter». Først forsvinner en barnevogn og 6 personer inn i
heisen, etter få minutter returnere heisen men fortsetter til 4
etasje – heisende på en klynge ungdom med skolesekk og tyggegummi.
Den andre barnevogna med
følge forsvinner inn i heisen og – endelig nå er det min tur.
Når det plinger går
heisdøra opp og ut velter en horde med folk. Jeg må rygge unna for
ikke å bli sprunget ned - og innen sikten igjen er klar er heisen
startet opp igjen.
Etter 20 minutter sitter
jeg fortsatt foran heisen.De siste 10 minuttene
hadde jeg følge av en eldre dame med gåstol. Det var rene line
dansen der vi taktet frem og tilbake foran heisdøra. Vi manglet bare
musikken- ja og hatten da.
Hva er det folk egentlig
tenker på..... eller med? Eller tenker de ikke i det hele tatt.
96 prosent av de som tok
heisen, og som vælva ut så jeg måtte rygge unna – hadde ingen
grunn til ikke å ta en av de to rulletrappene, De ville faktisk vært raskere nede om de hadde tatt rullestrapp.Rulletrappene som i de samme 20 minuttene fraktet 6 personer.
Lettere å forsere denne karen enn horden av travle folk
Da jeg kom ut av
matbutikken med posene stablet rundt kroppen, var ikke valget
vanskelig. Denne gangen valgte jeg frisk luft.
På hjørne satt det en
liten toller valp festet i en stolpe. Jeg setter meg ved siden av
denne lille karen – Jeg kunne trenge en pause før jeg kaster meg ut i
trafikken og for å sjonglere meg mellom travle hektiske
menneskebein.
Jeg er sikker på at om
jeg hadde satt frem en kopp – ville vi tjent en slant.
Denne lille toller
kjekkasen pratet mer med meg de få minuttene vi hadde sammen - enn den oppmerksomhet jeg fikk fra de som tok heisen – før meg.
Lita syntes dette er direkte teit.
