Min Birken

Min Birken

Birkebeinerrennet – ett av verdens flotteste skirenn over fjellet.

20.mars 1932 vant Trygve Beisvåg fra Fosnes i Nord-Trøndelag det første Birkebeinerrennet i historien.

Det er 80 år med ski historie, og like mye i dag som dengang er Birken det store målet til 1000 vis av skiløpere i alle aldere.

Både menn og kvinner konkurrere i samme renn, dog inndelt i klasser,og de over 70 år og funksjonshemmede starter 30 min før eliteløpere.

Rennet strekker seg 54 km med varierende fjellterreng,store høydeforskjeller og flott natur, en ferd på ski fra Rena i Østerdalen over fjellet til Lillehammer i Gudbrandsdalen.

Internasjonale skiløpere, besteforeldre, barnebarn.... ja hele familier har ett mål å trene mot.... Den store styrkeprøven i det å nå målet sitt.

Det er jo det det hele handler om for mange av oss, å ha noe å strekke seg etter, trene mot .. det seige slitet.

                                   

                                      

En venn sa til meg for en tid siden: « dette har vært min Birken Anne Ma, det var dette jeg trengte for å komme videre»

Da tenkte jeg at Mitt Birken behøver ikke være å gjennomføre skiløp, gå Svalbard på langs, krysse Grønlandsisen eller eller gå i kloster i India.

Mitt Birken kan være å gjøre endringer for seg selv, slik att livet føles lettere og verden blir ett bedre sted å være.

Uansett hvilken målsettning du har så krever det like stor innsats,hardt arbeide og delmål, og følelsen av å lykkes føles akkurat like god, og det skader vel ikke at det styrker selvfølelsen også.

Har dere vonde knær, skjev rygg, stiv nakke eller sliter med dørstokkmila og har en alt for komfortabel sofa. Kom dere ut folkens.

Ser naboen surt på deg fordi du går en tur etter å ha klipt gresset... men er sykemeldt fra jobben.... ja så bare vink tilbake med ett stort smil.

Fordi du, akkurat i dag har en god dag, trots alt.

Som min mor pleide å si. Det finnes alltid ett lys ett sted, og er det for mørkt.... så tenn en fyrstikk.

Jeg mener ikke at alt er bare enkelt, men det hjelper på hverdagen å se litt lysere på livet og få igang blodsirkulasjonen.

Jeg må ha spinnville mål for å klare å motivere meg.

Den siste tiden har det vært hardt.

Atter en gang er jeg reist vekk fra Alta for å prøve oppnå mine egne mål.
Så flink er jeg til å vinke til naboen.

Birken spenner fra den dramatiske flukten til Birkebeinerne Torstein Skevla og Skjervald Skrukka med kongsemnet Håkon Håkonsson i armene, via skilegender som Ole Ellefsæter, til hverdagsheltene som har kjempet seg over fjellet med bakglatte ski, magesjau,melkesyre i bein og armer og en knert på innerlomma.

Tilbake til min Birken.

I dag skal jeg "gå" min Birken, jeg lover den bakkeglatte skifølelsen, melkesyre i bein og armer og noe på innerlomma. Vann

Sammen med den herlige gjengen på Balansen treningssenter i Bodø, skal jeg.... rullestolbruker som kan stå litt oppreist. Bruke en klatresele for å løfte beina,med armene.

Jeg skal være med på Bodøs Høyeste trappeløp ved Scandic Havet i Bodø.... 17 etasjer.

Jeg og 122 andre deltakere.

1 ting er iallefall helt klart, jeg kommer ikke opp først, men Jeg skal iallefall prøve å nå toppen før søndag.

Og det viktigste- jeg kommer meg ut, og forhåpentligvis opp

Bygdedyret

Bygdedyret

Jeg er rullestolbruker, trener mye og er aktiv. Over gjennomsnittet aktiv. Desverre kjenner jeg og mange med meg, på at venner og kjente er hodeløse nok til å stille spørsmålstegn ved troverdigheten ved min situasjon og å komme med lite gjennomtenkte kommentarer.

Er man rullestolbruker, sykmeldt eller har en eller annen uføregrad,

Da skal man ikke være for aktiv før ryktene florerer.

Det sårer.

At venner og kjente er tankeløse nok til å stille spørsmålstegn, og å komme med lite gjennomtenkte kommentarer er sårende nok.

Men at Nav straffer folk for å ha en aktiv hverdag... noe jeg opplever til stadighet, det er ille.

Jeg er sittende i rullestol og har ett stort mål.... Å bli gående igjen.

Er det så galt?

Etter uendelige treningstimer, kan  jeg i dag stå oppreist...noen få timer om dagen.

Hvordan er det mulig?

Spør... så skal du få svar.

Det er mange der ute som blir totalt knust av det jeg kaller bygdedyret. Så neste gang. Tenk deg om!!!!!

Selv er jeg sterk, og lar meg ikke knekke så lett, men det gjør meg ikke usårbar. I helgen var jeg med på en aktivitet som jeg satte meg som mål, for 5 år siden..Det har kostet uendelige treningstimer, mye smerte og mange tårer, men også latter og mye humor.

At jeg dagen i dag, knapt klarer å løfte kaffekoppen, kroppen er helt låst i kramper og smertene er så sterke at jeg kaster opp så det svertner....... Det er prisen jeg betaler for å måtte reise flere timer vekk fra Alta for å gjennomføre ett 5 års langt trenings maraton.

Og vet du.... det er verdt det.

Den gode følelsen og gleden over å ha gjennomført kan ingen ta fra meg.

Foto Narvik 2012

Jeg fikk følgende kommentar for kort tid siden « Det er på tide at du tar tilbake livet ditt Anne Ma......»

Det har jeg gjort.

At jeg ikke kan juble på Fb med seiers bilder og dele gleden med mine Fb venner er ikke greit.

Det burde ikke være sånn.

Takk til alle dere alle som bidro til den enorme seier jeg hadde i helgen ( 23,mars 2017) Dere vet hvem.

Nye mål er allerede planlagt..... So get redy.

Vårtegn

Jeg hadde litt vanskelig for å finne motivasjon for å trene, så jeg tok meg en tur ut. Jeg fant denne ivrige krabaten i full vårforberedelser i en leirkrukke. Helt uforstyrret av biler, syklister og alle som hastet forbi. Ingen hadde lagt merke til den før jeg stoppet opp. Noen fordeler er det jo å komme rullende. Hun var i skulderhøyde for meg. 

Det skulle ikke mer til. De enkle gleder er ofte det beste sies det, og i dag var det akkurat det det var.

Pippi 

"Siste utrop for reisende til Bodø med SK 4571 Vennligst gå til utgang 22" Den monotone stemmen bryter surringen av folk på farten.

Jeg lurer på hvor mye de har måttet trene på sine mekaniske utrop før de får stå foran mikrofonen. Det er som om de alle har gått samme kurs og det hadde vært oppfriskende om noen av dem hadde tatt risken på å la morgenens krangel gå ut over passasjerene

« Nå jævla idioter... nå går dere for fa.... direkte dit jeg sier...»

Hehe dette er ikke en jobb der man kan ha en dårlig dag.

Det skal bli godt med ett avbrekk i hverdagen, og jeg ser virkelig frem mot 1 uke med behandling, knallhard trening og hvile. Min PT Gro ved Balansen Treningssenter har klart økter for meg. De som kjenner meg, vet at jeg bukker ikke under for utfordringer men jeg lover... Gro er ikke tam. På en god måte altså.

Resepsjonisten på hotellet kommer smilende rundt skranken med utslåtte armer og gir meg en bamseklem, servitørene i matsalen kommer mot meg med kommentaren..... You are back med ett stort smil og enda en klem.

Når jeg kort tid etter sitter ved frokostbuffeten og hører...Hello girl, snur meg og der står 2 av hotellets kokker. En ny bamseklem og eimen av mat os. Servitørene hadde gått inn på kjøkkenet og ropt.... The wheelchear lady is back...

Jeg blir jeg rørt og det gir en god følelse.

Kontrasten mot hverdagen i Alta blir overveldene og tilbake på rommet renner tårene...De renner i timer.

Da jeg dro herfra i mars, gikk jeg gjennom en fysisk test, for å kartlegge hvordan kroppen responderer på behandling/ trening.

Jeg gjennomførte en testen med godt resultat.

I dag, når jeg ankommer for nytt opphold får jeg en ny fysisk test.

Resultatet var skremmende dårlig.

Det var sterkt å høre, en spesialist og meget høyt utdannet behandler slå knyttneven i bordet og mer eller mindre i frustrasjon rope ut.... Fa....heller, får ikke du snart den ro du trenger for å gjøre jobben du må Anne Ma, tror jeg ikke vi klarer å berge dette her.

Med å berge dette her, menes å klare å få skadene i ryggen stabile nok til at jeg kan .... ikke bare begynne å gå igjen men også bli smertefri.

Jeg har ikke mistet troen på deg Anne Ma sier han, du har forutsetningene for å klare dette her.... Men du må få ro rundt deg. Med det mener han bosituasjon og presset fra Alta Kommune og Nav.

Jeg er utsatt for ett så sterkt press hjemme i Alta, at jeg ikke har mulighet for å bruke tiden på den trening og restituering kroppen må ha for at jeg skal lykkes.

5 uker fra i dag, blir jeg satt på gata, blir husløs og hele livet mitt blir stablet i containere.

Pippi har vært min helt siden barndommen og flere enn 1 gang har jeg brukt dette sitatet for å komme meg gjennom ting.

Når hindringene jeg møter er styrt av andre mennesker og skjebnen min ligger i djevelens hender... Da krever det mer enn jeg klarer alene.

Jeg har brukt 6 år med målrettet og hard trening for å komme dit jeg er i dag, og nå krasjlander kroppen.

Kroppen kan desverre ikke vente. Det er nå eller aldri.