lørdag 21. april 2018


Pippi 


"Siste utrop for reisende til Bodø med SK 4571 Vennligst gå til utgang 22" Den monotone stemmen bryter surringen av folk på farten.
Jeg lurer på hvor mye de har måttet trene på sine mekaniske utrop før de får stå foran mikrofonen. Det er som om de alle har gått samme kurs og det hadde vært oppfriskende om noen av dem hadde tatt risken på å la morgenens krangel gå ut over passasjerene
« Nå jævla idioter... nå går dere for fa.... direkte dit jeg sier...»
Hehe dette er ikke en jobb der man kan ha en dårlig dag.

Det skal bli godt med ett avbrekk i hverdagen, og jeg ser virkelig frem mot 1 uke med behandling, knallhard trening og hvile. Min PT Gro ved Balansen Treningssenter har klart økter for meg. De som kjenner meg, vet at jeg bukker ikke under for utfordringer men jeg lover... Gro er ikke tam. På en god måte altså.
Resepsjonisten på hotellet kommer smilende rundt skranken med utslåtte armer og gir meg en bamseklem, servitørene i matsalen kommer mot meg med kommentaren..... You are back med ett stort smil og enda en klem.
Når jeg kort tid etter sitter ved frokostbuffeten og hører...Hello girl, snur meg og der står 2 av hotellets kokker. En ny bamseklem og eimen av mat os. Servitørene hadde gått inn på kjøkkenet og ropt.... The wheelchear lady is back...
Jeg blir jeg rørt og det gir en god følelse.

Kontrasten mot hverdagen i Alta blir overveldene og tilbake på rommet renner tårene...De renner i timer.
Da jeg dro herfra i mars, gikk jeg gjennom en fysisk test, for å kartlegge hvordan kroppen responderer på behandling/ trening.
Jeg gjennomførte en testen med godt resultat.
I dag, når jeg ankommer for nytt opphold får jeg en ny fysisk test.
Resultatet var skremmende dårlig.
Det var sterkt å høre, en spesialist og meget høyt utdannet behandler slå knyttneven i bordet og mer eller mindre i frustrasjon rope ut.... Fa....heller, får ikke du snart den ro du trenger for å gjøre jobben du må Anne Ma, tror jeg ikke vi klarer å berge dette her.
Med å berge dette her, menes å klare å få skadene i ryggen stabile nok til at jeg kan .... ikke bare begynne å gå igjen men også bli smertefri.
Jeg har ikke mistet troen på deg Anne Ma sier han, du har forutsetningene for å klare dette her.... Men du må få ro rundt deg. Med det mener han bosituasjon og presset fra Alta Kommune og Nav.
Jeg er utsatt for ett så sterkt press hjemme i Alta, at jeg ikke har mulighet for å bruke tiden på den trening og restituering kroppen må ha for at jeg skal lykkes.

5 uker fra i dag, blir jeg satt på gata, blir husløs og hele livet mitt blir stablet i containere.

Pippi har vært min helt siden barndommen og flere enn 1 gang har jeg brukt dette sitatet for å komme meg gjennom ting.



Når hindringene jeg møter er styrt av andre mennesker og skjebnen min ligger i djevelens hender... Da krever det mer enn jeg klarer alene.

Jeg har brukt 6 år med målrettet og hard trening for å komme dit jeg er i dag, og nå krasjlander kroppen.
Kroppen kan desverre ikke vente. Det er nå eller aldri. 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Etter blåst og storm kommer sola frem

                                                Etter Blåst og Storm kommer sola frem   Jiiiiiiipppppiiiiiiiiiiiii...... Hurra, hurra o...