For første gang i mitt liv, trener jeg på treningssenter.

Ganske utrolig egentlig at jeg måtte runde 54 år før jeg blir en del av et treningsmiljø som foregår innendørs.

På Balansen treningssenter i Bodø.

Det kunne ikke blitt bedre.

Bare navnet er jo som musikk i mine ører. Alle som kjenner meg vet at jeg bruker enhver anledning til å trene balanse. Det kan like gjerne være å bevege meg i slow motion, lukke øynene når jeg står oppreist eller å balansere på et veltet tre i skogen.

Jeg får eksperthjelp, noe som er like utfordrende for Gro Bæck, min personlige trener, som for meg.

Jeg har ikke akkurat blitt ydmyk av å trene  alene så mange år. 

Det er en stemning og atmosfære på Balansen som er vanskelig å beskrive.

Den er avslappet på en fin måte, og kombinert med bred faglig kompetanse og utrolig dyktige folk kan det ikke bli bedre for min del.

En perfekt plattform for å kunne lykkes med mitt store mål. Å gå igjen.

                                           
                                             Balansen

Hvor ofte hører man ikke »du må trene balanse»?

Mmmm sier folk, og styrer mot de store treningsapparatene.

Er det fordi de ikke gidder å trene balanse, eller fordi de ikke helt skjønner hvor viktig det er?

God balanse er viktig, og ikke bare for at vi skal unngå å gå på trynet når vi sklir på holka.

Balanse handler om hele deg på alle plan fordi den inngår i nesten alle typer bevegelser som involverer oppreist stilling. 

                                                                                    Anne Ma og Koda

Noe av det første jeg mistet når jeg ble rullestolbruker var balansen og motorikken. Derfor er balansetrening blitt viktig for meg. 

Ofte er vi ikke klar over at vi har dårlig balanse før vi prøver balansetrening.  

                                                             Afrikanske kvinner foto funnet på nett

Få minutter to til tre ganger i uka, er alt som skal til, og det vil styrke kroppen på sikt. Balansen trener både kjernemuskulatur og koordinasjon i ett.  

Bevegelser vi gjør hver dag, blir vi gode på og gjenkjennende for kroppen. Da stimulerer vi ikke koordinasjonsevnen lenger.

Gjør du den samme bevegelsen på en litt annen måte vil kroppen få ny stimuli og du trener balansen. Dette er en måte å trene balanse på som er overførbart til hverdagen.

Kynismens Mester

                                                              Kynismens mester 

Om jeg hadde levd på 1800 tallet så hadde jeg blitt brent på bålet.

Ifølge en spesialist/behandler jeg har trent med siden 2005 så sier han :  Anne Ma- du blir jo det, det du opplever i dag, er mobbing på høyt plan.

Jeg har aldri tenkt på det slik, men vet du ..... han har rett. 

Det har vært en ren heksejakt mot meg de siste årene, og det som skremmer meg mest er at dette kommer fra det offentlige. Alta Kommune og Nav, og nå også utbygger som skal rive den gamle Presteboligen i Alta.  Bygdedyret har også kastet seg inn i jakten.
Hvorfor, jo fordi jeg er annerledes, sterk og vet hva jeg vil. Kvaliteter som er helt greit og mer enn bra om du er gående. Men rullestolbruker...ja da går varsellampene.

                                                                                                                                                          Foto Anne Ma 2018

Vi vet ikke hva vi skal gjøre med slike som deg vi Anne Ma" var kommentaren som falt på mitt kjøkken i fjor sommer...... fra Ergoterapien i Alta.
Det er jo fa.... en ikke mitt problem. 

Jeg er 53 år, er rullestolbruker og blir om 10 dager satt på gata.
1.juni 2018 er jeg offesielt husløs. Da sjekker jeg og mine hunder inn i Wolksvagen Caravelle.
Bilen blir i disse dager klargjort, for campinglivet.
De siste 7 årene har jeg trent hardt og målrettet for å styrke kroppen for å kunne klare å gå igjen.
Dette er medisinsk mulig og jeg har det som trengs av styrke, pågangsmot og kunnskap for å lykkes.
Nå ryker denne muligheten om jeg ikke raskt får hjelp.
I 1,5 år har jeg sloss for å få hjelp av Alta Kommune og Nav. Jeg har også forsøkt å få en dialog med utbygger men blir møtt på alle plan med ignorering og kald skulder.

Er et medmenneskets fremtid så lite verdt?
Er det så vanskelig å strekke frem en hånd og hjelpe?
Jeg forstår ikke det. Og det er jeg faktisk glad for...…. at jeg ikke forstår altså.
Min innstilling gjennom livet har vært at det  alltid noe positivt å finne, uansett hvor mørkt det er. Akkurat denne gangen sliter jeg med nettopp det.
Men skal jeg prøve å finne ett halmstrå så må det være - at det vil aldri være langt hjemmefra.

3 dager før deadline, etter at mange av mine gode venner heiv seg rundt med dugnad og uttømmingen av heimen, hadde jeg ett styremøte med meg selv. Slike møter fungerer oftest best i speilet.
Jeg kontaktet advokat.
Jeg er ikke villig til å forbli rullestolbruker og om noen år bli helt avhengig av hjelp, når alternativet er så nært.
Jeg fortsetter å pakke ut av huset og gjør meg klar for campinglivet i Caravellen. Men jeg tar tiden jeg må for å kunne fortsette treningen...…. Jeg skal lykkes i å GÅ IGJEN.

                                                                                       Skisse tegnet av meg 2001  3/5


                                        Vedlagt kommunikasjon mellom Utbygger og meg.
Den beskriver bedre enn jeg klarer å fortelle, om den situasjonen jeg er havnet i, og hva jeg står ovenfor.


                             Utrag fra skriv til utbygger fra spesialist Kenneth Bodegård  Klausen

" Hennes smertemønster er sterkt varierende og i perioder har hun såpass store smerter at hun ikke klarer å være i aktivitet, men er sengeliggende dager til uker av gangen. Hun er utredet av forskjellige instanser som nevrolog, idrettsleger, fysioterapeut med egne fagfelt, kiropraktor med flere. Det er konsensus at hun er sterkt begrenset nevromuskulær kontakt i deler av under og overkropp som leder til lammelser, svakheter, smerter, hevelser og funksjonsnedsettelse. Hun klarer derfor ikke å aktivere nødvendig muskulatur for å gå ved egen hjelp og er store deler av dagen avhengig av rullestol. Hun klarer å stå i korte perioder, men blir begrenset av smerter og utmattelse. Hun har lært seg teknikker for bedre å aktivere svekket muskulatur ved at hun bruker sele, der hun drar beina med seg i ett bevegelsesmønster slik at hun klarer å «gå». Dette stimulerer muskulatur såpass at det opprettholder en viss muskulær styrke. Dette må gjøres daglig for at hun skal kunne unngå tilbakefall og svekkelse. Riktig trening i passe doser virker som å være det beste for å øke funksjonsgraden over tid. Dette er fysisk og psykisk krevende og hun har ofte ikke nok energi til andre gjøremål etter trening. Anne Ma`s tilstand blir også forverret ved økt grad av stress. Stress setter henne tilbake i form av økte smerter, hevelser og funksjonsnedsettelse.

Anne Ma har jobbet målrettet og hardt over mange år for å opprettholde en viss funksjonsgrad. Målet er å få mest mulig funksjon, minske smerter og bedre sin livskvalitet. Hun ønsker ikke å være rullestolbruker resten av sitt liv, og jobber derfor målrettet for å klare å bli gående igjen.

Hun har sloss lenge for å få muligheten til å komme til nødvendig behandling her i Bodø etter uttalelige avslag fra Nav / Pasientreiser, siden hun sist var her i 2012. Dette har hun omsider fått medhold i. Vi ser nå en tendens til fremgang i hennes helsetilstand. Det er derfor viktig at hun nå får Den treningen Anne Ma gjør mellom behandlingsopphold hos meg i Bodø, er helt avgjørende for den utvikling vi nå trenger for at hun skal lykkes. Det kreves 3 treningsøkter pr. dag, samt restitusjon. Og i den perioden er det begrenset hvilke andre påkjenninger Anne Ma kan utsette seg for. Dette er tidligere forklart Dere både ved fastlege Sven Svendsen og Anne Ma selv. Dette er viktig i den prosessen kroppen er i nå, og hun vil kunne trappe ned treningen etterhvert som kroppen stabiliserer seg og blir sterkere.

Anne Ma`s helsetilstand er i en kritisk fase og hun må kunne fokusere på behandling, trening og restitusjon. Hun er ikke i en tilstand der hun må bli utsatt for fysisk og psykisk stress relatert til en flytteprosess. Dette vil forverre hennes helsetilstand og sette henne kraftig tilbake. Det vil si at fremgangen hun har vist til nå vil være forgjeves.

Konsekvensen kan bli at Anne Ma ikke vil lykkes i å kunne gå igjen, dermed ikke bli smertefri og kunne øke livskvaliteten og etterhvert kunne komme tilbake i jobb

Det er derfor nødvendig at flytteprosessen forlenges.

Det vil være fornuftig at flytteprosessen forlenges til over sommeren slik at hun kan få utført de oppgaver som kreves samt organisere flyttingen uten at hennes helsetilstand forverres. Dette også med grunnlag i den vanskelige boligsituasjonen det er i Alta. Det oppfordres til å å komme til enighet med Anne Ma som gir løsninger som vil være bra for begge parter.

Med bakgrunn i dette ber jeg om at Anne Ma får innvilget forlengelse av flytteprosessen til over sommeren. fortsette med behandling, trening og at hennes helse blir ivaretatt på best mulig måte i Alta. Dette er medisinsk mulig, Anne Ma har det som kreves for å lykkes men har desverre ingen støtte i Alta.

                                                   

Med Vennlig Hilsen

Kenneth K Bodeøgaard

Kiropraktor Network Spinal Analysis og kognitiv terapeut

Eureka Kiropraktikk Bodø 

                                                                                         Tegnet av meg 2001 1/5

                                                          Skrevet til utbygger av meg
Hei.

Jeg har gruet meg veldig til å sende denne mailen, og grunnen er at svaret jeg får vil avgjøre min fremtid. Da mener jeg - om jeg forblir rullestolbruker eller kan bli gående igjen.

På spørsmål om jeg har det bra, har fått ny bolig og om treningen går bra, jeg kan svare deg nei på alle.

Jeg har aldri vært så redd for fremtiden, så sliten og nedkjørt som jeg er nå. Jeg vet at det ikke angår deg, men jeg har ingenting å tape på å fortelle, og håpe på litt medmenneskelighet i den situasjonen jeg er kommet i.

Etter 6 års kamp mot Nav og Pasientreiser fikk jeg endelig i fjor våres medhold i en behandling som jeg ikke bare har krav på men som vil bidra til at jeg kan lykkes.

Dette krever enorm innsats fra meg både ifbm behandlingsopphold men også imellom disse. Isteden bruker jeg all tid og krefter på den utfordringen jeg forsøkt å skissere nedenfor.

Vær så snill Harald, la meg få lov til å bruke lenger tid på å flytte ut, slik at jeg får gjort det jeg må av trening og restitusjon. Det kan ikke kombineres. Jeg er ingen husokkupant Jeg er kun en kvinne som sloss for fremtiden, og som har muligheten til å bli gående igjen, komme tilbake i jobb og bli smertefri.

Jeg vil at du skal forstå og se at jeg gjør alt jeg kan for å finne en løsning på denne situasjonen jeg er havnet i.

Jeg forventer ikke at du skal løse mine utfordringer. Om jeg hadde blitt tatt på alvor da min lege kontaktet Clemmens Eiendom første gang i fjor våres, istedenfor å bli møtt med varsel om rettslig tiltak og utkastelse så hadde ikke helsesituasjonen vært slik den er i dag. Jeg kom igang med behandlingen 1 år for sent.

At utviklingen min, godkjenning av behandlingsopphold og utflytting kom på samme tidspunkt, er ikke planlagt fra min side.

Jeg har ikke trent så hardt, gjennom så mange år for å ikke lykkes. Iallefall når jeg har muligheten for å lykkes. Se eget vedlegg fra spesialist Kenneth Klausen.

Det er ikke lett for meg å trygle og be Harald. Men vær så snill å hjelp til å bli gående igjen.

Jeg har virkelig stått på for å skaffe ny bolig.

Jeg har vært offensiv i det private markedet, Jeg har har sett tomme hus, googlet og ringt eier. Fra februar til desember 2017 var jeg ukentlig i telefonkontakt og møter med Alta Kommune for å få hjelp. Alt fra Rådmannen til helse&Sosialsjefen. Jeg har kontaktet forsvaret og Statsbygg som har tomme bygg i Alta, jeg har bedt Helse& Sosialsjefen sammen med Alta kommune om å hjelpe meg å kjøpe statlige bygg. Dette gjøres over hele Norge. Disse er ikke for salg på privatmarkedet og kommuner går inn som mellommann, for å hjelpe handicappede eller andre som er i vanskelige boforhold.

Jeg har hatt jevnlig kontakt med handikapforbundet`s hjelpetelefon hvor det sitter jurister som gir råd og veiledning. Det var de som bla fortalte meg om denne ordningen.

Jeg får ikke lån i bank ( når man får godkjent trygde bil settes verdien på bilen som heftelse på bruker,) Jeg er gjeldfri og får ikke lån grunnet denne ordningen.

Kommunen har låneordninger som har jeg har søkt. Utbetaling er i Mars/april. Min søknad er ikke behandlet enda. Det finnes andre låneordninger via staten som Alta Kommune har vedtatt at de ikke er villige til å benytte seg av.

Når jeg nå setter livet mitt i Conteinere mister jeg ikke bare hjemmet mitt gjennom 12 år, men også inntektsmuligheten mine. Jeg har 3 verksteder her i huset samt at jeg leier ut en hybel. Jeg har drevet eget firma i 35 år, Istendenfor å flytte inn i ny bolig med mulighet for å jobbe, lagres alt, jeg blir husløs, og alt av sparepenger brukes til conteinere.

I tillegg må jeg betale 1000 vis av kroner for å betale for oppbevaring av conteinere og lager, og det igjen går utover hva jeg har anledning til å betale for bolig.

Jeg har søkt Alta Kommune om hjelp til lån for bolig med mulighet for verksteder, med det er ikke slikt de gjør var svaret.

Alta Kommune og Nav er ansvarlig for å hjelpe meg i en slik situasjon. Det kommer de ikke til å gjøre. De fraskriver seg alt ansvar. Du sa på møte her hos meg, at du skulle snakke med dem av egen interesse. Gjør du det, vil det straffe meg. Jeg har vært i Nav systemet i 18 år og vet alt om hvordan slikt fungerer.

Jeg ber ikke om utsettelse på flytting, men som spesialist Kenneth Klausen ber om, en forlengelse av utflyttingsprosessen.

Jeg er i full gang, 1 conteiner er ankommet, og flytteprosessen vil ikke stopp opp. Den tar bare litt lengre tid. Det er ikke pappeskene mine som ikke kan flyttes i denne perioden. Det er meg.

En venn har en utleiehytte jeg kan låne,men den er utleid i hele sommer og ikke ledig før til høsten.

Beklager at mail kommer litt sent, jeg har ventet på uttalelse fra Nav og de er aldri raske med tilbakemelding.

God Helg.

Anne Ma 

                                                                          Nav Alta skriver
      etter ett møte med meg, hvor vi blir enige om at Nav skal henvende seg til utbygger da de ikke har noe tilbud til meg.
      De er orientert om alt jeg har gjort for å finne bolig, og har fått kopi av Kenneth Bodegaard sin henvendelse  

Til den det måtte angå.

Anmodning om utsatt utflytting av bolig.

Nav Alta er kontaktet av Anne Marie Skatteboe i forbindelse med oppsigelse av Leieforhold i Prestegårdsveien 21. Hun opplyser om at hun er sagt opp fra leieforholdet og dermed skal være ute av boligen 01.06.2018

I den anledning vil vi komme med en anmodning om utsatt iverksettelsen av utflytting til over sommeren 2018.

Dette med bakgrunn i at hun ikke på nåværende tidspunkt har anskaffet seg ny bolig, videre opplyser hun selv om at hun har helseutfordringer som på nåværende tidspukt vanskeliggjør en flytteprosess.

Hilsen NAV Alta 

                                                     Svar fra utbygger

Til Anne Marie Skatteboe

Det er beklagelig at vi nå er kommet i denne situasjonen. Det var det vi forsøkte å unngå da vi i vinter avtalte at du kunne bli boende i huset frem til 31. mai. Dette var det aller seneste tidspunktet som var mulig å sette for oss. Som en del av avtalen bekreftet du at du skulle fraflytte boligen innen denne datoen og kontakte NAV for å være sikker på at du hadde et sted å bo fra 1. juni.

Vi forstår at du har vært i kontakt med dem. Da vi forutsetter at du har gjort det klart for dem at det er helt uaktuelt å fortsette ditt boforhold i Prestegården jfr. vår avtale, og at de må finne et alternativ, er det svært overraskende og skuffende at NAV kommer med en anmodning om noe som du vet er en umulighet. Hvis de ikke har forstått dette, er det på sin plass at du presiserer dette tydelig for dem slik at de forstår alvoret i saken.

Din kontraktsmessige rett til å bo i boligen utløp allerede 30. september 2017. Vi har etter vårt syn strukket oss langt for å kunne ta hensyn til din livssituasjon og latt deg få bo i huset i ytterligere åtte måneder. Ditt boforhold i Prestegården anser vi for endelig opphørt 1. juni og ber deg derfor å flytte ut før denne datoen.

med vennlig hilsen

Alta Sentrumsutvikling AS

Harald Karlstrøm
Daglig leder

Spesialist Kenneth K Bodøgaard er forespurt og samtykker i at jeg kan dele utsnitt av hans henvendelse til utbygger.
Nav Alta og Alta Sentrumsutvikling er ikke forespurt.

                                                                               Tegnet 2001 Anne Ma