Før hanen galer 

Før hanen galer banker det på rom 1311 på Scandic Havet. Hotellet ved havkanten i Bodø. Det er ikke til å tro. I  går opplevet jeg alle rullestolbrukeres skrekk. Punktert dekk. Hvordan det skjedde er en egen historie som kommer litt senere.

Jeg fikk tak i Akuttavdelingen ved Nav Hjelpemiddelssentralen Bodø.  i går kveld.

Akuttvakt ordningen er ikke aktiv i ukedagene så jeg måtte vente til neste dag.
"Okey... here we og again" tenkte jeg 

Tidligere erfaringer med slike henvendelser ( da i Finnmark ) er at det tar måneder om ikke år før jeg får hjelp.

En utrolig hyggelig og hjelsom mann sørget for at jeg fikk nye dekk på begge hjul, jeg rakk morraskaffen og var klar for trening kl.09,30

Dette er jo en solskinns historie.
Men allikevel skal det ikke være slik at det er avhengig av hvor du bor i landet om du får den hjelpen du trenger?
Jeg hadde i 2012 2 rullestoler som var 11 år gamle. Det er sikkert ikke mye tenker du kansje, Men ville du gått i 11 år gamle utslitte sko? En rullestol er beina til enkelte av oss.
Ved henvendelse til Hjelpemiddelssentralen og Nav i Alta knakket det ikke på døra dagen etter.
Det tok 4 år før jeg fikk nye stoler, og selv om jeg gjentatte ganger purret fikk jeg ikke nye dekk.   Jeg må søke om bytte av stoler. Det tar tid og det er greit. Men nye dekk burde ikke være vanskeligere i Alta enn det er i Bodø
Stolene var som skranglete, vinglete sykler, og jeg kunne ikke bruke de utendørs de 2 siste årene. Dekkene holdt ikke på luft. Allikevel så var det ikke hjelp å få.
Ja ikke før etter 4 år da.
Jeg kom meg ikke i min mors egen begravelse pga manglende rullestol. Jeg bor i Alta og begravelsen var på Hamar. Det er ikke bare ugreit, men også utilgivelig.

Jeg sitter nå med min andre kaffekopp, nyter utsikten over innseilingen til Bodø.
Det er grått og trist med tåke og regn.
Men takket være mannen som banket på rom 1311, ble det en god dag.
Hehe den kan missforståes...