Vinterens
Vakreste Eventyr
Når sola treffer
snøkrytallene, og landskapet formelig eksploderer. Jeg har nettopp
vært ute med mat til småfuglene og det er travle timer i trærne.
Himmelen har en blånyanse som i seg som er klarere og blåere enn
det er mulig å formidle. I århundrer har malere forsøkt å kopiere
dette i sine kunstverk, og fotografer drar verden over for å feste
motivet til telelinser.
Gradestokken viser -20
kalde og snøen ligger som ett lunt teppe over landskapet.
Jeg sitter med
morraskaffen og nyter dette sceneriet.
Vinterens Vakreste Eventyr
får dobbel betydning for meg i disse dager.
Ikke bare naturens eget teater, men i tillegg klargjøres huset mitt for innrykk av hundekjørere og deres topptrente og atletiske hunder. Finnmarksløpet med startskudd fredag 9.mars er få dager unna. Gjennom mange år har den gamle Prestegården huset hundekjører, hunder og handlere. Vi kan ikke få bedre start på våren. 14 hunder i hundegården, spente, fokuserte og proffe hundekjørere med deres team har trent for dette gjennom ett helt år. Det er travle dager, med alt som skal ordnes før de setter Alta sentrum på hode.
Ikke bare naturens eget teater, men i tillegg klargjøres huset mitt for innrykk av hundekjørere og deres topptrente og atletiske hunder. Finnmarksløpet med startskudd fredag 9.mars er få dager unna. Gjennom mange år har den gamle Prestegården huset hundekjører, hunder og handlere. Vi kan ikke få bedre start på våren. 14 hunder i hundegården, spente, fokuserte og proffe hundekjørere med deres team har trent for dette gjennom ett helt år. Det er travle dager, med alt som skal ordnes før de setter Alta sentrum på hode.
« Vinterens vakreste eventyr, fjellviddas lokkende sang. Ligg der å venter på folk å dyr, Løper er snart igang.
Ut i en verden av is og sne, slede og hundespann.
I trav og galopp gjennom landet, avgårde igjen og igjen.
Finne den rytmen i spannet, og vise oss hvem som er menneskets beste venn».
Slik går føreste vers
med refreng av den utrolig flotte sangen som de fleste av oss her
nord får kribling i kroppen av når marsmåned er på kalenderen og
Finnmarksløpet e starter i Alta.
Jeg satte nettopp på 3. kanne med kaffe og klokka er ikke over lunsjtid enda. Det er slik jeg trives. Det
bobler og kryr av folk og fe, noe som gjør hverdagen enklere og
lettere å håndtere for meg
Nydelig sang og spennende dager som venter oss her oppe i Alta. Nå er det så kaldt at jeg ikke tror jeg klarer å få med meg åpningsseremonien i morgen ettermiddag, og så tenker jeg med skrekkblandet fryd på de tøffe hundekjørerne som liker å være ute i gruelige kuldegrader.
SvarSlett