Presteboligen - majestetisk og forlatt

                        Presteboligen - majestetisk og forlatt

                                                                      Skrevet fredag 14. september  2018

I dag er siste dagen og jeg drar for godt.

Endelig er det over. De 2 siste ukene tror jeg må være de verste jeg noen gang har opplevd, og de som kjenner meg vet at jeg har vært med på endel.

Jeg har flyttet ut av den gamle presteboligen i Alta som har vært mitt hjem de siste 12 årene.

Huset som har betydd så mye for så utrolig mange mennesker. Hver sommer i alle år er det kommet folk som har har vokst opp i den gamle presteboligen. De kommer tilbake for å gjenoppleve minner og dele disse med barn og barnebarn. Spesiellt en mann gjorde ekstra inntrykk på meg.Han var 95 år og hadde bodd i presteboligen som barn. Han var sønn av en sogneprest og kom tilbake med familien sin etter 82 år sørpå.

Barnebarnet - en liten gutt var full av forventning fordi han skulle få se den store bakken bestefaren hadde hoppet i som liten. Vi fikk alle en god latter når vi sto og så ned den lille skråningen mot jordet på baksiden. Men guttungen ble kjempeimponert og enda mer overbesvist om at han hadde den tøffeste bestefaren i verden. Den gamle husken som hang i treet var borte så vi hentet frem en hengekøye fra loftet og hang den opp.  Uttrykket i øynene på denne lille tassen var fylt av glede stolthet og litt skjult frykt. Han drakk solbærsaft fra solbærbuskene i hagen, og vi drakk kaffe. Jeg hadde aldri truffet disse menneskene og har heller ikke sett dem igjen. Men det er slik denne bygningen alltid har vært. Et samlingspunkt der gode minner blir skapt. 

                                                         Utsikt fra hagen mot jordet på nedsiden 

Prestegårdsjordet-presteboligen ligger i klyngen med trær

Kaffekanna har aldri vært tom i dette huset, og minnene er blitt mange .

Nå skal presteboligen vike for nymoderne funkisbygg. Det er ikke annet enn trist. 

Torsdag 30.august hadde jeg 3 dager igjen til vi var ferdig med å flytte ut. Da ble jeg beordret til å forlate huset og gi fra meg nøklene. kl. 02.30 forlot jeg Presteboligen for siste gang.
Jeg hadde mottat begjæring om tvangsutkastelse med frist lørdag 1.september. Min advokat hadde inngått avtale med Namsmannen om bruk av helgen til å fulleføre utflytting. Slik ble det ikke
Jeg ble  kastet ut, huset ble plombert og jeg nektet adgang. Hvor i all verden er logikken i slikt?

 90% av mitt 385 kvm store hus var allerede pakket inn i 3 Conteinere, resten sto pakket og klart for utflytting. Da kommer utbygger med advokat og plomberer huset, jeg må gi fra meg nøklene og forlate eiendommen. Ikke at jeg forstår det men det er nå greit. Men at de nektet meg adgang den avtalte helgen. Forat jeg skulle kunne gjøre - akkurat det de var redd jeg ikke skulle. Å flytte ut. Det er ikke greit.Og i tillegg :  Jeg hadde jo aldri nektet å flytte i utgangspunktet.

                                                                        Meo skjønner ingenting av dette her 

Mandag 3.september hadde advokaten til utbygger bestillt 2 nye conteinere for å bære ut resten av mine eiendeler. Dette fikk jeg vite på bygda og jeg møtte opp sammen med 3 av mine venner. Jeg ville være tilstede når mine eiendeler skulle bæres ut av huset.
Da ble det ville protester fra utbygger og advokat og Namsmannen ble tilkalt. Hun kom på få minutters varsel, og møtte opp med to representanter fra namsmannskontoret, to politibetjenter i uniform og stor politibil. I etterkant så velger jeg å ta det med humor og se det som et kompliment. Jeg sitter i rullestol og kan ikke bevege meg uten krykker eller sele. Og så trenger de "halve" politistyrken for å hanskes med meg.

Gress i kaos

Jeg ble nektet adgang til boligen, men etter lang diskusjon fikk jeg lov til å gå inn. Da jeg ville ha med en av mine venner, ble vedkommende nektet adgang for så å bli bedt om å forlate  eiendommen helt, men trusler om anmeldelse.Da jeg påpekte galskapen i dette og faktum at vi hadde en avtale mellom Namsmannen og min advokat, sier Namsmannen at dette var usant. Hun hadde aldri avtalt noe da det var helg og kaldte min advokat en jævla løgner.  Jeg er så utrolig glad for at mine venner fortsatt var tilstede og kunne høre de ordene falle. De hadde makten til å fjerne mine venner - og de brukte den.
Jeg kommer aldri til å glemme den følelsen det var å ha en politibetjent gående 2 meter bak meg  gjennom rommene som hadde dannet rammen rundt livet mitt alle disse årene. Jeg fikk kun lov til å gå inn gjennom stue og kjøkken. Når jeg løftet opp matskålen til Lita fra kjøkkengulvet og ble bedt om å sette den tilbake toppet det seg for meg. Jeg måtte be namsmannen om tillatelse til å fjerne den fra huset. Så der hopper jeg på krykker med lovens arm hengende 1 meter etter og måtte be Namsmannen om få lov - til å fjerne en matskål.

                                                                            Lita skjønner ikke slik idioti 
Hva var de redd for? At jeg skulle stjele mine egne ting? At jeg skulle lage hærverk eller lenke meg fast i huset? Mine venner var jo beordret vekk fra eiendommen og jeg var alene. Jeg hadde i så tilfelle måtte bedt politiet om hjelp. Hehe det hadde iallefall blitt en god historie.
Dagen ble ikke bedre da namsmannen ba meg åpne mine egne conteinere for deretter beordret meg til å forlate eiendommen. Jeg måtte jo kunne stole på dem var et av argumentene, de sa videre at de ikke  kunne ikke stole på at mitt sinne ikke skulle gå utover budfirmaet.  Representant for Namsmannskontoret sa også at nåværende eier av boligen mente - at det å ha meg der - ville være ubehagelig for budfirma som var leid inn. Hva har det med saken å gjøre? Det er mine eiendeler de skal rote rundt i.... Og tro meg - slik ble det!
                                        
                                                       Ill foto tatt ifbm utflytting 25.august - mine 3 conteinere 
De var seks mot meg, så klart jeg ble sint og frustrert - fra den situasjonen jeg var i. Jeg ville være tilstede når mine eiendeler skulle ut av huset. Det gjensto bla antikvariske møbler og mine salmakermaskiner, som mine venner og jeg hadde ventet med til slutt. Maktarrogansen toppet seg når namsmannen stiller seg foran meg,ser ned på meg og sier: " er du så redd for sakene dine får du bare gå inn og hente dem"! Det er trakasering - jeg satt foran henne i rullestolen.

                                                       

Men det var ingenting mot det sjokket som møtte mine venner og meg når vi timer senere fikk tilgang til mine egne conteinere og conteinerne utbygger og advokaten deres hadde bestillt.
De hadde ikke flyttet ut av huset, men kastet eiendeler og møbler i en salig røre og skapt et stort kaos. Det var som å stå se på en søppelhaug.
Det har tatt oss 10 dager å rydde opp, og repakke. Vi måtte gå igjennom alt på nytt. Når jeg fant verktøyet til mine rullestoler, rullestolhansker, alpinstøvler og brillene mine, innsauset i pesto, havregryn og saften av en 5 liters dunk med sylteagurk ble det vanskelig å følge logikken.Det var kaos og ødelagte eiendeler over alt. Søppelsekken med sylteagurk og mange andre sekker og ødelagte eiendeler fant vi bla i vinterhagen. Det var ansett som søppel eller ødelagt sto det i mail fra utbyggers advokat. Og dette var ikke den verste sekken. En liten detalj? Alpinstøvlene mine var pakket ut i en av mine conteinere flere dager tidligere. Den var ikke igjen i huset når jeg dro. Og jeg tviler vel på at støvlene har spasert inn i vinterhagen på egen hånd.  Lista ble lengere og lengere for hver dag over ødelagte, knuste og forsvunnede ting.

Ansett somsøppel fra advokat og utbygger. Vi fant støvsuger deler, alpinstøvler, briller rullestolverktøy og masse mer
Jeg har venner som tok til tårene når de så hva disse menneskene har vært i stand til å gjøre. Dette er herværk så repsektløst at det må oppleves for å bli trodd. Som vi flere ganger har sagt: hadde noen fortalt oss dette så hadde vi ikke trodd dem. Men for oss er det desverre ikke en fortelling men en brutal realitet. Hva får mennesker til å gjøre slikt?Hva er det som driver mennesker til å behandle andre på denne måten? Hva er det som gjør at det er greit for enkelte mennesker å behandle andres eiedeler med en slik total mangel på respekt, som har skjedd her? Og det værste er at de kommer unna med det. Og det kun fordi de har makten og resursjene til det. 

Presteboligen sett fra Prestegårdsjordet 

Jeg kommer aldri til kunne forstå slik ondskap. Og vet du ? Det er jeg glad for.
Om vi hadde hatt tilgang til presteboligen den avtalte helgen, så hadde jeg vært ute for godt den 3.september. Isteden setter de igang dette kaoset,som ikke bare kostet meg masse penger men tok knekken på, ikke bare meg men også noen av mine venner. 

Vi har ofte stilt oss spørsmålet hvorfor? Det finnes vel bare et svar - Fordi de kan.