Det er ett fantastisk tidlig høstvær. Hundene mine,min turkompis og jeg har hatt noen flotte timer i fjellet. Regntunge skyer ligger å lurer rundt, men holder seg klokelig på avstand.
I dag er høstdagen da jeg
skulle sette ut bloggen min på Fb – og helt ærlig – jeg gruer meg noe så.......!
Vi var i fjellet og så
den sterke røyken, og hørte om ulykken senere. Når røyken stilnet - la den igjen ett slør av sorg og lammet et helt samfunn.
Min kamp i hverdagen fikk
ett annet perspektiv og ord ble overflødige.
Vi samles i sorgen og 100
vis av biler og enda flere mennesker møtte opp i kortesjen mellom
Tromsø og Alta. Hvor de 5 norske ungdommene kom hjem.
48 mil med sorg, men også
48 mil med ett samhold og en taus enighet om å holde rundt
hverandre.
Det handler om en dame som
etter et fall blir lam, og hennes kamp mot Nav og det offentlige
Norge.
En sterk historie, som
desverre - alt for ofte er sann. Ikke tro at dette ikke skjer i ditt
nabolag også. Det gjør det.
I ukene etter dokumentaren har flere kommet bort til meg å fortalt at de er rystet og sjokkerte over hva de så.
Og det forstår jeg - vi har jo alle en ide om at velferdsstaten Norge fungerer.
Og det gjør den jo også til en viss grad. Men der velferdstaten ramler. Ramler den så til de grader.
Og det gjør den jo også til en viss grad. Men der velferdstaten ramler. Ramler den så til de grader.
Tenker det er greit å ikke glemme dokumentaren : så her er den.
Brennpunkt - Dokumentaren : Fallet
Notat i dag 9.november 2019
Ps. Hun sitter fortsatt på et senter for lett demnete og det er ikke noen løsning i sikte for henne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar