Ingefærdrikk

                                           Ingefærdrikk

                                         I middelaldrenes Europa trodde man at ingefær kom fra Edens hage.

Bestemoren min hadde så dårlige hofter at hun hadde store problemer med å bevege seg. Vi barnebarna ble flinke til å vente på henne i enhver situasjon.Hun hatet det. Hun hatet ikke at vi barnebarna ventet på henne, men på at hun alltid måtte vestes på. Jeg husker at hun alltid ba oss om å bare gå. - " jeg kommer når jeg kommer " sa hun alltid. 

Jeg forsto aldri hvorfor hun sa det. Ikke før jeg ble rullestolbruker.  

                                            Jeg blander ingefærshot, litt honning,en sitronskive  og varmt vann.

                                                                         Deilig te på kalde vinterdager.

I dag har jeg måttet vente på meg selv. Og det er vanskeligere enn du tror. Det høres sikkert helt idiotisk ut. Kroppen har fullstendig gått i null,eller kansje under nullpunktet etter de siste måneders mareritt - toppet med de siste ukene.

Det er en underlig følelse- kroppen reagerer ganske enkelt ikke. Jeg skal løfte armen men ingenting skjer. Du vet den prikkingen du har når du feks har vært veldig kald eller beinet sovner? kriblingen sitter i deler av ryggen og hele armen. Armen kjennes kald ut, men er varm. Jeg blir kvalm på en litt underlig måte. Litt kvalm men ikke kvalm på samme tid. Helt ut av det blå kommer en varmebølge så sterk at svetten renner inn i øynene. Det gjør meg vettskremt. 

Jeg sitter foran kjøkkenbenken, hjernen sier at kaffekoppen skal taes ned, men armen reagere ikke. Null respons.Da er det bare å vente. Det skjer når det skjer. Ulempen er at en kaffetørst Anne Ma ikke alltid klarer tålmodighetens kunst. Det ble en tålmodighetstest uten like. 

I dag gikk det 15 minutter før kaffekoppen endelig er i hånda og livet smiler på nytt. 

                                                    Utsikten jeg har akkurat nu i skrivende stund. 

Siden kroppen er i det modus jeg kaller "gå sakte aksjon" blir det blir innedag i dag. Jeg passer hus, hund, katt og hamster hos en venninde som er bortreist. Vinteren er endelig her,gradestokken viser -17 kalde og isfrosten har lagt seg. Det er kaldt, det er villt og det er vakkert. Da er det tiden for å lage Ingefærdrikk. Jeg har 3 kg Ingefær, 28 sitroner og 1 flaske med honning stående klar. 

Jeg elsker Ingefær og bruker den kansje mer enn det som er vanlig iblant mine venner iallefall. 

Ikke bare er denne drikken god på smak den hjelper også kroppen min å holde betenneslen i sjakk. Det merker jeg spesiellt nå som jeg ikke har hatt mulighet for å koke denne shotèn på en stund. At den hjelper mot forkjølelse også er en stor bonus. 

Det er en shots så obs obs den er sterk. 

                                  Ingefærdrikk med sitroner 

                                                            250 gr. fersk ingefær

                                                            3          store sitroner

                                                            2     ss  honning 

                                                            7     dl  vann

Vær nøye med å kjøpe god kvalitet på ingefær. Den skal være lys og glatt i skallet. Klemmer du litt på den skal den være hard og litt myk.Se etter løsvekt og kjøp de store. Ellers blir det håpløst å skrelle. Sitroner lar jeg ligge på kjøkkenbenken noen dager så de blir skikkelig myke og fine. Jeg lager alltid flere posroner når jeg første er i gang . 

Først skreller jeg ingfæren, jeg bruker potetskreller kombinert med en liten skarp kniv. Deretter rasper jeg den. Det sies at uttrekket blir bedre om den er raspes.Skjær vekk stygge flekker.  

Jeg måler opp vannet i forkant slik at jeg kan legge ingefæren i med en gang. Blir den liggende for lenge på benken får den en gråaktig farge. Jeg vet ikke om det påvirker smaken.  

Kok den opp til kokepunktet. Jeg bruker middels varme slik at den bruker litt tid på å koke opp.Så senker jeg varmen og lar den trekke under lokk i minimum 20 minutter. Om du må vente litt etter den er ferdig trukket må du løfte lokke litt til siden - om den blir stående for lenge med lokk, blir det en vond smak på den. 

Glem ikke å kose deg litt også. Med lydbok på øret og varm kaffe i koppen, ja da er jeg klar for pressing av sitroner.  Kaffepauser er undervurdert. 

Jeg presser sitroner mens ingfæren trekkes. Jeg bruker 3 sitroner, men om du vil ha shotèn søtere bruker du litt mindre.

Når ingefæren er trukket ferdig, siler jeg den. Jeg tar litt om gangen for å få mest mulig veske ut av den massen som blir igjen. Den er skittengrå på farge. Jeg tar klumper i hånden og vrir ut siste rest. Og det blir faktisk endel veske, så lurt. Da er det klart til å blandes.

                                                 

Jeg har i honning når det fortsatt er varmt. Da er det lettere å blande sammen. Til slutt tilsetter jeg sitronsaften. Da kommer den gule fargen frem. Om du vil ha den enda søtere og gulere på farge, så kan du koke inn gurkemeie. Jeg har googlet litt og sett flere innlegg hvor det advares mot å blande ingefær med hvitløk eller gurkemeie. Det sies at det blir for sterkt konsentrat av blodfortynnende.Alle 3 bidrar til lavere kollestrol og kombinasjonen lavere kolestrol og blodfortynnende sies å være uheldig. 

Jeg tenker at uansnett så er det lurt å selv google litt og skaffe informasjon om de oppskrifter vi finner på nett. Mange deler oppskrifter på Fb, og det er jo supert. Men allikevel har vi alle et ansvar om å sette oss inn i hva vi putter i kroppen.

Alt med måte 

Jeg samler på tomme juiceflasker. Du må avkjøle drikken helt før du setter på korken. Må oppbevares i kjøleskap eller et kaldt sted.
De to flaskene til venstre i bild er tilsatt gurkemeie. Derav den fine fargen.
Tar du en liten cm i ingefærdrikk i koppen, litt ekstra honning og varmt vann så har du den beste te. Så er det bare å sette deg til rette i go`stolen med en bok eller tv.

Kilder: 

Urtekildens Planteleksikon 

Rick Sørensen Scott, Naturopath (RAB), Akupunktør og KAB Konsulent

Ensomme hjerter og hjemløse hunder

                         Ensomme hjerter og hjemløse hunder

- er tittelen på en roman skrevet av Lucy Dillon, og er en romantisk og varmt humoristisk fortelling om alt man kan lære av menneskets beste venn.
Hva har romanen om hjemløse hunder med meg å gjøre? Ingenting og jeg har ingen planer om å bli bokanmelder heller, men - Jeg er hjemløs!
Og i tillegg er bilde av bokomslaget er en av mange bilder jeg fant når jeg googlet ordet : Hjemløs.

Bostedsløse er et problem i alle kommuner, men det er størst i Oslo. Mye tyder på  flere bor på midlertidig hospits".
Dette er  mange av de overskrifter jeg har funnet når jeg har googlet ordene " Husløs i Norge" og "hjemløse i Norge". Hva er egentlig forskjellen? For de som er husløse eller hjemløse så betyr vel ikke det så mye. Konsekvensen er jo den samme - de har ikke ett sted å bo. - de har ikke ett sted å kalle hjemme, ei heller ett sted der tryggheten hviler.

Å vet du ? It Sucks! 

Jeg har vært hjemløs nå snart i 5 måneder.Etter 18 måneders leting etter bolig på privatmarkedet paralelt med søknader for hjelp hos Nav eller Alta kommune. Ble jeg 1.september satt på gata. Huset jeg var på flyttefot ut fra ble plombert og jeg kastet ut. Nav og Alta kommune ble en uke tidligere orientert om om at jeg ville bli satt på gata. Det visste de allerede men jeg ville prøve en gang til.
Jeg har enda ikke hørt noe fra dem. De bryr seg rett og slett ikke.
                                       
                                                                                     Eibyelva sent i høst
Etter at jeg hadde bodd litt over alt i 2,5 måned måtte jeg bare bort. Jeg fikk ikke puste, alle lyder økte i volum til det kjentes som om hode skulle sprekke. Alt var iskaldt, det ble liksom aldri varmt noe sted.
Jeg måtte bare dra. Bort fra den tilværelsen jeg var i og følelsen av å ikke høre hjemme noe sted. Kalenderen viste midten av november, på få timers varsel pakket jeg litt mat, varme klær, noen vedsekker, sovepose med underlag - og hundene og jeg var på vei.
Da gikk det opp for meg med ett brak. Jeg hadde ingen steder å dra. Den tomhetsfølelsen jeg fikk da, har jeg aldri opplevd tidligere. All lyd forsvant og det ble helt stille.  Det føltes om jeg ble dradt gjennom en tunnel der lyder og bilder forsvant sakte og alt rundt meg var i slowmotion. Bevistheten glimtet til som i lysglimt og jeg vet ikke hvor lenge jeg hadde sittet slik. Jeg befant meg på en avstikker fra veien ca 20 minutters bilkjøring fra Alta.Jeg var i en Gapahuk ved et vann og satt å så ut på ett forykende regnvær, regnet kom sidelengs og det var sterk vind i kastene.
Når jeg 3 uker senere vendte kursen tilbake mot Alta, hadde jeg overnattet i alt fra Gapahuk, bilen min,en hytte og fått hvilt ut på gjesterommet til en venninde. Jeg tror aldri jeg har følt så sterkt på ensomheten.

                                                                            Auma i sivet på Lathari 2017

Jeg hadde mange timer hvor tankene tok overhånd, både på godt og vondt. Aldri har jeg vel vært så glad for å ha styrken til alltid å klare finne ett lysglimt der det er svart. At jeg fortsatt står oppreist kansje ikke i ordets rette forstand, men dog - er egentlig utrolig.

Jeg har faktisk idretten å takke for det. Det fokus jeg hadde som idrettsutøver når jeg sto ovenfor en krevende treningsoppgave eller i en konkuransesituasjon ble redningen. Så lenge jeg greide å holde fokus, bli i bobla så krøp ikke verken fortvilelsen, Nav, Alta kommune eller utbygger og alle deres disipler inn i hode på meg.

Jeg hadde aldri trodd at det er mulig i 2019, å være rullestolbruker, ha store utfordringer i bare det å bevege seg fremover, at jeg skulle bli husløs. Satt på gata med ve og viten fra de i kommune og Nav som kunne ha gjort en forskjell.
Det er skremmende.
                                    
                                                                 Lathari utenfor Alta en tidlig morgentur.
Det som også har sjokkert meg, såret meg, skuffet meg enda mer,men aller mest gjort meg rasende. Hvordan jeg flere ganger befinner meg i situasjoner hvor jeg må forsvare meg. Forsvare meg fordi : mine egne venner kommer med følgende uttalelser: "Anne Ma det er jo ikke mulig, du har jo krav på hjelp". Ingen i Norge i dag skal kunne bli satt på gata. Og iallefall ikke handicappede folk.Videre kommer formaninger om at jeg har missforstått, ikke gjort nok for å skaffe bolig osv.osv. Målløs ble jeg først når jeg fikk høre: "Du kan ikke gjøre dette mot oss Anne Ma"! Du kan ikke sette oss i en slik situasjon at vi må ta vare på deg. På mine ville prostester om at jeg har forsøkt alt- så blir jeg ikke trodd. Når jeg sier at jeg ikke har bedt om deres hjelp: er svaret: "Du gir oss ikke noe annet valg Anne Ma, enn å ta deg i hus - fordi du er husløs. Hva tenker du på"!

 Da kom skamfølelsen og den har desverre ikke sluppet taket. Det er så flaut å måtte svare at jeg er husløs, Fattig nok til at jeg må be det offentlige om hjelp. For å unngå slike svar ungår jeg spørsmålene ved at jeg holder meg unna folk.

Skammen hører ikke hjemme blandt husløse og de med litt mindre inntekt enn normenn flest. Uansett hva som årsaken til at jeg er havnet i en slik situasjon. Så er det like stor verdi og livskvalitet som ligger i bunnen.
Jeg er ikke fattig. Jeg har mindre utbetalt og er ikke i dag i en slik situasjon at jeg kan jobbe. Men dog skal det vites at jeg savner nettop det. Å kunne ha en jobb å gå til.
Gjør det meg mindre verdt?
Nei det gjør det ikke. Det å fylle dagene sine når man ikke har noe fast å gå til, - er en mye større bragd enn å bli god på jobben sin.
Jeg må bli god på livet og den motstanderen jeg har er ikke en kollega jeg kan snu ryggen til, eller en utfordrende sjef. Det er kroppen min. Det er der sjelen bor.  Og den motstanderen gir meg ikke noe gratis. Jeg sier ikke at arbeidslivet er enkelt, det vet jeg det ikke er. Jeg har drevet eget firma med alt det krever. Men glem aldri, at det er ingen som er ufør i en eller annen grad som har sittet på barnerommet og hatt store drømmer om å bli ufør nå vi blir stor.

                                                                Foto: gammel løe Oksfjordhavn Nord-Troms 
Jeg fant mye interessant på google.
Klikker du på images på google med teksten Hjemløse i Norge så er 90 prosent av bildene hjemløse katter, Bokomslag for romaner og hjemløse og plakater for teaterstykker.
Om du fjerner i Norge og lar kun hjemløse stå i søkebaren så kommer det opp hundrevis av bilder av hjemmeløse mennesker i fattige land. Ikke ett i norge, såvidt jeg forsto. Jeg har riktig nok  ikke jeg sett gjennom alt.

Det florere med debattforum hvor mange stiller spørsmål om hvorvidt folk frivillg bor på gata. Det antas at hjemløse narkomane, prostituerte mfl velger bort boplass til fordel for bla rusmidler.
Det vises også til at norge har rettigheter om vi blir husløse, og at vi har krav på hjelp til bolig, mat og midlertidig eller permanent bolig.
Hva om systemet ikke fungerer ? -og vet du? DET FUNGERER IKKE!
Norge er blandt verdens rikeste land og vi har et samfunn som er kjent som "verlferdstaten". Allikevel så vet vi at foreldre setter barna sine på gata, i norge. Desperate fordi de ikke får hjelp og ser ingen annen mulighet. Vi lever i en tid hvor man skulle tro at man iallefall skulle kunne gi alle de mest nødvendige vilkårene for å overleve.

Jeg blir så inn i granskauen opprørt, ikke bare på mine egne vegne,men også for alle andre. Jeg er ikke alene om å være husløs. men jeg tror helt ærlig ikke at det florerer med hjemløse rullestolbrukere der ute.
Bli opprørt du også!For hvor er politikerne?og hvor er pressen?  Den siste artikkelen jeg greide å finne om tema husløs er tilbake til 2013 Mulig det finnes, jeg håper det.

Jeg er født i steinbukkens tegn,og en av steinbukkens kjennetegn er å være foreangsperson for at vi mennesker skal bry oss om hverandre. At steinbukken er viljesterk og målbesvist er vel ikke noe hemmelighet. Så å gi meg - er ikke et alternativ. 

                                                                                 Auma på elvekanten 

Pepperkakemenner, koner og alle andre

                   Pepperkakermenner,koner og alle andre. 

Ukene før jul kjevles, rulles, kna`s og bakes det til den store gullmedalje.
Ulempen slik sett i etterkant av julen, når Januarmåned er her og alle har nyttårsforsett om å bli både sprekere, slankere spise mindre godsaker og drikke mer vann,er at spising av all julebakst ikke akkurat når høyden mot den store gullmedalje.

Kakeboksene med gamle julemotiv tar fortsatt opp plassen i skapene og vi kan jo liksom ikke kaste de heller. Iallefall ikke før tanken på alt arbeide som ligger bak blekner noe.
Det passer liksom ikke å sett frem pepperkaker heller på en mandag tirsdag eller annen dag, vi har jo lovet å spise mindre kaker og julepynten er pakket vekk.
Etter dager sengeliggende med kraftige kramper i hele kroppen krasjlander jeg på sofaen til min  venninde Julie. Etter slike kraftanstrengelser det er å ha sammenhengende kramper i flere døgn, er kroppen umettelig på næring.
Men ikke i min villeste fantasti, ei heller i søvne med vill fantasi hadde jeg sett for meg å spise pepperkaker med blåmuggelost og appelsinmarmelade. Toppet med en rykende varm kopp kaffe.
Det er jo egentlig bare en kjeks med mye smak er kommentaren til Julie når hun lattermildt ser mitt ansiktsutrykk. Jeg har absolutt ikke pokerfjes for å si det mildt.
-"Men pepperkakene må være hjemmebakt da, avslutter hun.

Selv om det er mye krydderlukt og smak var det utrolig godt og akkurat det jeg trengte. Når jeg har så sterke smerter smaker all mat slik som metall lukter. Det byr meg rett og slett imot å spise, og når jeg er kvalm helt til halsen i tillegg så gjør ikke det saken bedre.

Etter dager inne var lengselen etter frisk luft og tur ut med hundene sterk, og mot all fornuft satte jeg kursen mot fjellet.
Med nesten storm i kastene og kladderføre var det deilig å kjenne på været.  Jeg gikk fra sterke kramper til sterkt vær - og klabbsnø.

Du tar altså rest pepperkaker etter jul, smører på den blåmuggelosten du liker best og topper med appelsinmarmelade . Voila` - der har du er ett lite måltid til kaffen som gir deg litt energi,masse smak og en god følelse. En rykende varm kopp kaffe eller te, ja da kunne det ikke bli bedre avslutning på denne dagen.